Jeg har ei datter som mistet sin onkel for 3 år siden.. og siden da så ha en liten usynelig venn dukket opp hos henne, Og hun heter visst Selma! og denne "jenta" har blitt som et familie medlem!
Da dette beynte så tenkte vi at: Jaja, alle har vel kanskje en liten fantasivenn som de leker med når de føler seg litt ensomme og savner noen..
Men det utartet seg veldig da en dag vi skulle ut på biltur..
Jeg begynte å rygge bakover og ut mot veien da Julie(som har denne vennen) roper "MAMMA!!VI HAR GLEMT SELMA!! IKKE DRA I FRA HENNE!! HUN STÅR JO PÅ TRAPPE DER, MAMMA! HUN MÅ DA OGSÅ FÅ VÆRE MED!"
Jeg kjente jeg skvatt no veldig for det var tydelig at vennen hennes virkelig stod på trappe ALENE! og som god mor jeg er så stopper jeg bilen og julie åpner bildøra sånn at Selma kommer seg inn!
Jeg spør om hun er inne så svarer hun,jada nå har hun fått på seg beltet!
Og jeg har mange flere historier:
Mannen min stod å snakket med Julie på rommet sitt da hun plutselig sier:" Pappa du må passe deg for Selma ser ikke Tv`en"!
Julie fortalte at Selma er gjennomsiktig, og lurte da på om det var greit om hun så igjennom henne,om hun fikk lov til det..!
Og vår kjære Selma kommer visst på besøk hver dag men det var visst bare Julie som kunne se henne..
Vi stod på badet en kveld og gjorde barna klare for sengen, da skrur Datteren min på vannet og ser på meg og sier:Selma er tørst skjønner du,mamma! :)
Og hun dekker på en ekstra middagstallerken da vi skal spise, holder henne i hånden da vi går tur!
Julie hadde ingen fantasivenner i det hele tatt etter at hennes kjære og nære onkel døde..!
BARNAS ÅPENHET!
Den første hendelsen som skjedde med datteren vår var da vi kjørte forbi Kilde gjestegiveri,jeg var på vei til barnehagen da Julie utbryter, Mamma, hvorfor sitter hun dama på trappa der? hun ser så lei seg ut,sier julie!
Og jeg titter bort og ser ingenverdens ting..
Hvor da?,spør jeg!
DER;MAMMA!! ser du henne ikke??, sier Julie.
Nei dessverre sier jeg da!
og da forteller hun hvordan hun ser ut og åssen kjolen hun har på seg,og den var hvit og gul, og hår fargen visste hun også, og hun satt på trappa og gråt fordi hun savnet mannen sin,og hun hadde heller ingen bein!
Hun ble temmelig oppgitt og irritert på meg over at jeg ikke kunne se denne damen!
Og da var hun bare 4 år!!
Jeg fikk ganske bra med gåsehud resten av turen ja!
ÅNDELIG AKTIVITET!
Ja der skjer utrolig mye i huset vårt! Og alt dette har skjedd etter at jeg mistet broren min for 3 år siden.
Vi kjenner hans nærvær.. vi hører at han setter seg i sofaen ved siden av oss.. (det er det mest mannen min som hører, og det meste som skjer her ved lyder å slik er det han som hører,selv om vi er i samme rommet når det skjer noe)..
Plutselig kommer tomme brusflasker farende bortover gulvet i veldig stor fart uten at det er noen der!
Og en ting har jeg lyst til å dele med dere: en morgen da jeg kjørte barna i barnehagen så dro jeg hjem etterpå å la meg litt igjen siden hadde fri, og før jeg hadde rukket å sovne så hørt jeg det pustet rett ved siden av meg..
Og jeg må nevne det at jeg var helt alene i huset! men jeg ble ikke redd slik jeg vanligvis hadde vært.. men jeg smilte og tenkte:Ja du er her du bror, på besøk for å se om oss! <3
Da vår yngste datter ble født og jeg lå på sykehuset,ca dag nr 2. og jeg hadde henne mine armer og vi var helt alene i sykehusrommet, så kjente jeg klart og tydelig en hånd som strøk meg over håret! jeg reagerte ved å smile og felle noen tårer og si tusen takk Stig Atle for at du er her å ser ditt andre onkelbarn kom til verden! (han døde 4 mnd før hun ble født).
Ja det er VELDIG TYDELIG at det er mye mellom himml og jord! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar