søndag 8. april 2012

Hjem, kjære hjem

For et år eller to siden så jeg en dag noe som rørte seg når jeg kikket ut vinduet på kjøkkenet.
Noe som beveget seg forbi syrinen ved veien opp til huset.
Det var en slags skygge, eller som når du ser noen i øyekroken. (når man ikke ser hvem det er, men man vet det er noen der).
Flere ganger om formiddagen denne dagen så jeg dette når jeg kikket ut vinduet. Som om noen kom gående  mot døra flere ganger. Det kom aldri noen eller noe inn.
Jeg beskrev det slik til min samboer: "Har du sett det som driver og rører seg ved syrinen i dag? Det er ikke de "vanlige" små-skyggene her, men noe større.  Omtrent på størrelsen med et menneske som går og kroker seg litt?". Han hadde sett det der en gang, sa han, ikke mer.
Jeg var da i alle fall ikke alene om å ha sett det. Vi ante ikke hva dette kunne være, men slo oss til ro med at "det er da så mye rart, det var sikkert noen som ville på besøk".

den aktuelle syrinen
Dagen etter kommer en nabo på besøk, jeg tenker da at det kanskje var et slags vardøger av henne vi hadde fått, selv om det var et døgn for tidlig ute. Vi får ikke så mye besøk av denne naboen, så å sende et vardøger så lenge i forveien.. tja.. hvem vet..?
Vi sitter ute og drikker kaffe, og plutselig sier hun som er på besøk: "Ja, i går ble hu "Margit" begravet, det var jo hun og mannen som satte opp huset her."

Man kan godt si alle hårene på kroppen min reiste seg da ja, og det gjør de mens jeg skriver dette også. Det var ikke lenger tvil i min sjel om hvem jeg hadde sanset dagen før.
Det var a "Margit" som kom hjem..